Rainy days..

Noen dager er gråere enn andre. Spesielt nå på høsten er det lettere å falle ned i negativ "tenke-modus". Det stormer ute, er mørkt og kaldt. Så blir en sittende inne på soffaen under teppe å tenke. På ting en burde/skulle/kunne gjort. Ikke minst på de ting som har skjedd i livet, som en skulle ønske hadde vært ugjort. Ting man ikke kunne endre på, ting som ikke er ens egen skyld og ting som en selv burde løst på andre måter.

Jeg vet med meg selv jeg har så utrolig mye å være glad og takknemlig for, som utrolig fantastiske venner og en familie som er glad i meg. Men noen ganger, når jeg faller ned i disse tenke-periodene, virker det meste håpløst og mørkt. Energien er ikke eksisterende og det er ingenting annet som frister, enn å krype under dyna og sove.

De fleste har vel slike dager, eller perioder i livet sitt. Heldigvis går det som regel over. Personlig synes jeg det å være på jobben, være med venner og familie hjelper. Da får en gjerne ikke tid til å tenke så mye. Livet skal vel være slik, med opp og nedturer som perler på en snor..

"Life doesn`t give you the people you want, it gives you the people you need. To help you, to hurt you, to love you, to leave you, and to make you into the person you were meant to be".