Noen ganger skjønner jeg ikke hvordan tiden skal strekke til. Hvordan skal jeg få gjort alt jeg skulle/burde/MÅ gjøre i løpet av en dag eller uke. På en eller annen måte, kommer jeg som regel igjennom. Gjerne i siste liten. Og noen prioriteringer må gjøres på veien. Noen ting KAN jo utsettes.
Som jeg har nevnt i tidligere innlegg, er jeg nå snart ved veis ende etter 3 års høyskoleutdanning. Under utdannelsen, har jeg jo hele veien hatt egen leilighet og egen bil. Dette har vært mitt eget valg, å jeg har jobbet hardt for å kunne ha dette ved siden av studiene, samtidig som jeg har hatt nok penger til å også kunne "leve litt". Har jobbet MYE ved siden av studiene. Høsthalvåret i fjor blant annet, jobbet jeg to jobber som førte til at jeg jobber HVER helg pluss en dag eller to i uka, det var i overkant mye. Men det gikk.
Ellers under hele studiet, har jeg jobbet annenhverhelg og ca en dag i uken. Nå har jeg igjen to jobber, og skal ha det gjennom sommeren. Legevakt og sykehjem.
Det er ofte jeg kansje "klager" litt på all denne jobbinga, men i bunn og grunn trives jeg med det. Jeg føler meg fort lat og at jeg ikke får noe ut av dagen, om jeg ikke har noe å gjøre. Og jeg har oppigjennom trivdes veldig godt på de jobbene jeg har hatt. Selvom det ofte er hardt å få stumpen opp av soffaen for å komme seg på jobb, har jeg fort blitt glad å hatt en god dag på jobb, bare jeg har kommet i gang.
Men det jeg kjenner nå, er at det skal bli SÅ utrolig ubeskrivelig deilig å ikke ha skoleoppgaver og praksis hengende over seg lenger. Jeg har vært veldig glad i praksisene gjennom åra på skolen, da det er her jeg føler jeg har lært mest. Men nå som jeg er i den siste praksisperioden, kjenner jeg at motivasjonen min er på bunn. Jeg er LEI av å være 8 timer på en avdeling, uten å få betalt for det. LEI av å måtte skrive refleksjonsnotat, LEI av å ha en som skal "vurdere" meg. leilieLEI. Kjenner at jeg nok sluntrer litt mer unna en tidligere praksiser, mye fordi jeg jo er på en sykehjemsavdeling nå. I 4 uker. 4 Uker er jo ingenting, og sykehjem jobber jeg jo på selv. Føler at grunnleggende pleie, det har jeg ikke så utrolig stor læringsutbytte av nå. Selvom jeg liker denne kontakten med pasientene. Har jeg bare ikke overskudd til det akkuratt nå. Legge dosetter har jeg også gjort uendelig mange ganger mellom studiet. Jeg føler denne praksisen er bare et siste krampetak fra skolen sin side, å pur F. For at vi ikke skal ha NOE "dødtid". Sånn har det vært gjennom hele studie tia vår. Andre linjer på skolen har hatt høstferie hvert år blant annet, det har vi bare kunnet se langt etter...
Nei nå kjenner jeg at jeg begynner å bli irritert her, og at innlegget egentlig ble ganske langt, uten særlig innhold. Så får vel gi meg her. Jeg har også en leilighet som skulle vært vasket, mat som burde vært kjøpt inn og pensum som MÅ være lest.
Ha en fin Mai dag da dere ;)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar